lån

Dette bruker nordmenn lånet på!

Det har aldri vært flere långivere å velge mellom enn i dag, og konkurransen bankene imellom er hard. Aktører som DNB – som kan besøkes på www.dnb.no – er kjent for å innvilge gunstige lån som passer den enkeltes økonomi, hvilket er viktig for at man som låntaker best mulig skal kunne håndtere et lån. Forbrukslån er populære ikke bare fordi det ikke stilles sikkerhet i eiendom, men også fordi slike lån kan brukes til hva som helst.

Her er det kun fantasien som setter grenser, og det er heller ikke nødvendig å oppgi overfor långiver hva man skal bruke lånet til. En klassiker er oppussing; Norge er faktisk det landet hvor det hyppigst tas opp lån til oppussing av hjem i hele Europa. Låntakere som allerede har boliglån velger gjerne å øke boliglånet for å få råd til å pusse opp. Andre tar opp forbrukslån og baker så lånet inn i boliglånet senere.

Lån til rent forbruk

Mange tar opp forbrukslån fordi de mangler kapital til en ferietur. Å la seg friste til å gjøre dette er enkelt, særlig i kalde og melankolske vintermåneder hvor man lengter seg til sol og varme. Her må man imidlertid tenke seg om to ganger først. Har man god økonomisk teft kan det gå bra, men en sydentur er alt annet enn en investering. Særlig om man går for smålån her, må man være obs på den skyhøye renten.

Litt ekstra å rutte med kommer godt med på Gran Canaria eller cruise i Karibia, men å nedbetale blir fort en langtekkelig affære. For øvrig skal man være forsiktig med å låne til rent forbruk. Å låne penger til bil eller oppussing kan ses på som en investering. Å ha bil er essensielt for mange, og et fint innredet hjem er lettere å selge når det en dag skal flyttes ut av.

Refinansiering

Det har lenge vært populært å låne til refinansiering. På den måten får man bedre oversikt over egen økonomi og gjeldssituasjon. Refinansiering betyr å ta opp et lån man bruker til å nedbetale all eksisterende gjeld, slik at man ender opp med kun ett lån å betale på. Da slipper man å forholde seg til flere rentesatser, i tillegg til at det blir færre gebyrer å betale. Alt blir mer oversiktlig med refinansiering.

Målet er altså at det ene nye lånet skal ha gunstigere betingelser. Mange velger å bake gjelden sin inn i boliglånet. Det skal imidlertid nevnes at gjelden likevel kan bli dyr i lengden, fordi den da strekkes over boliglånets nedbetalingstid. Derfor velger mange å refinansiere gjennom usikrede lån i stedet. Da holdes det nye lånet adskilt fra boliglånet, slik at det kan nedbetales raskere. Her er det ofte vanlig å be om avdragsfrihet på boliglånet.

Lån til bil

Å låne til bilkjøp er også en klassiker blant nordmenn. Nå til dags er det dessuten ofte snakk om miljøvennlige og rimelige el-biler. Dieselbiler blir i større grad stemplet som lite klimavennlige, og nordmenn flokker seg til bilforhandlerne etter lån har blitt innvilget. Her lurer mange på om det er best å søke om billån eller forbrukslån. Her gjelder det å forhøre seg med ulike banker, sammenligne og finne de gunstigste vilkår, se bla. billigeforbrukslån.

Som med andre lån er lavest mulig rente og lavest mulige gebyrer første prioritet. Uansett topper bilkjøp listen over det nordmenn bruker forbrukslån til. Ved billån stilles bilen som sikkerhet til banken. Her kan banken tvangsselge bilen ved mislighold. Det er mindre risikabelt for banken å innvilge billån, noe som kan bety lavere rente. Likevel skal man som låntaker trå varsomt selv ved billån. Er bilen man skal kjøpe forholdsvis dyr, anbefales likevel billån.

Nordmenn låner mye

Enten man tar opp billån, boliglån eller lån uten sikkerhet, gjelder det å vite man hva gjør. Norske låntakere er på gjeldstoppen i Europa. Finanstilsynet kommer med nye forskrifter i ny og ne, og særlig kommer forbrukslån under lupen. Forbrukslån skal for eksempel ikke innvilges søkere som ved en teoretisk renteøkning på fem prosentpoeng ikke lenger har tilstrekkelig midler til å tjene til livets opphold. Det foretas dessuten strenge individuelle kredittvurdering av søkere.

En kunde med samlet gjeld som overstiger fem ganger årlig bruttoinntekt, må regne med å få avslag på lån uten sikkerhet. Her tas blant annet kredittkortavtaler med i beregningen. Bankene skal innhente relevant informasjon om gjelden til aktuelle kunder, og det er færre som kommer gjennom nåløyet enn tidligere. De strenge forskriftene skal komme både låntaker og långiver til gode. Ingen er tjent med at kunder havner i gjeld de ikke klarer håndtere.

Oppsummering av nordmenns lånevaner

  • Med politisk vilje skal andelen gjeldsslaver reduseres
  • Låntakere med alltid regne med renteøkning i fremtiden

Nordmenn er ivrige låntakere, og har relativt høy gjeld i forhold til innbyggere i andre europeiske land. Derfor har myndighetene med tiden blitt nokså strenge, hvilket må kunne sies å være til alles beste. Vi låner til mest til bil, bolig, oppussing og generelt forbruk, og særlig er lån uten sikkerhet populært. For å få et så gunstig lån som mulig, gjelder det å sammenligne ulike tilbud og vise seg som betalingsdyktig.